Everydaywings

2010-07-09T15:28:00.000-07:00

Ok, det slo meg plutselig at noen ganger detter det folk inn her (uffda) som tror jeg er en sykt dårlig blogger. Jeg VAR det. Så sluttet jeg helt. Denne bloggen er avsluttet, bare sånn at det nå er skriftlig.

;);););)

MSN, please?

2009-07-12T13:55:00.000-07:00

Siden sist har jeg fått meg sommerjobb som resepsjonist, hvor jeg tar telefoner for fem forskjellige firmaer som driver med shipping og produsering av teknikk til ubåter og og slikt. Jeg elsker jobben min allerede!

MEN, fellesferien vil bli rolig, for jeg regner med at alle engelskmennene som ringer inn veit at 80 % av de ansatte rett og slett ikke er til lunsj i tre timer lenger. Men en resepsjonist kan ikke sitte og strikke heller. Jeg må nemlig se litt busy ut, men Facebook åtte timer i strekk kan jo bli litt ensformig. Det sier jo seg selv. Jeg må bruke PCen, men har INGEN venner på MSN bortsett fra Justin og broren min. Kan du være så snill å legge meg til på MSN?

Hvis mer enn tre gjør dette i løpet av to-tre dager, så lover jeg å begynne å blogge igjen. Hvordan høres det ut?

EDIT: DET VAR INGEN SOM LA MEG TIL. OG SÅ ER DET FOLK SOM NÅ MASER OM AT JEG MÅ BEGYNNE Å BLOGGE IGJEN. HAAAAH.

Nabohuset brant i natt

2009-06-30T12:21:00.000-07:00

Bilde av huset fra haugesunds-avis.no

Siden desember 2007 har det vært over 30 påsatte branner i Haugesund. Samtlige har startet i søppeldunker utenfor boliger, og det har hendt at husene har tatt fyr. Brannstifteren har enda ikke blitt tatt, og i natt slo gærningen til igjen - i nabohuset.

Jeg hadde akkurat lagt meg klokka halv to i natt da tre brannbiler, en ambulanse og to politibiler kom kjørende med blålys som lyste opp hele nabolaget. De stanset 50 meter fra leiligheten jeg bor i, og jeg satt i vinduet og så hvordan den sorte røyken la seg som et teppe over huset hvor flammene blafret. Vi tok oss en tur ut for å se, men med alle brannbilene var det ikke mye annet å få øye på enn uniformerte mennesker med alvorlige ansikter og en tjukk røyk som gjorde det tungt å puste.

Du kan tro det var vanskelig å få sove etterpå. Siden vinduet hadde stått åpent, la brannrøyken igjen en sterk lukt av brent tre. Hadde jeg våknet fra dyp søvn akkurat da, så hadde jeg trodd at vår egen leilighet sto i brann.

Dagen etterpå kunne jeg lese på Haugesunds-avis.no at brannen ble oppdaget av en bilist som fikk vekket de tre som lå og sov i huset. Hadde jeg tatt en titt ut av vinduet selv, en halvtime tidligere, kunne jeg sikkert ha fått øye på den syke jævelen som nyter tanken på mennesker som brenner i hjel i sine egne hjem. Nå må politiet ta denne brannstifteren snart. I natt kunne det like gjerne ha vært dette huset som hadde fått dette syke mennesket på besøk, og gudene må vite om jeg da hadde sittet her i dag.

Jeg blir så mektig provosert og så utrolig redd. Noen mennesker fortjener knapt å leve.

Nasjonalistisk ironi

2009-06-22T12:18:00.000-07:00

Her er teksten jeg skrev til norskeksamen i mai. Fikk 6! :-D

Året er 1859. Norges landsmenn er fremdeles i nasjonalistisk lykkerus etter Grunnloven anno 1814. Det har gått 45 år siden Danmark sa fra seg vårt gitarformede land og sendte oss videre til Sverige, men av Söta Bror fikk vi i hvert fall noen rettigheter og våre egne lover. Over hele landet hylles fjell og fjorder, gårder og bunader av kunstnere og forfattere som føder ideen om at Norge er verdens beste land å bo i. På gården Wernersholm utenfor Bergen sitter en ung mann og skriver et dikt som fire år senere skal vise seg å bli selveste nasjonalsangen. Det er ikke godt å vite om denne mannen, som debuterte bare to år tidligere, hadde ambisjoner om evig liv på nasjonaldagen hundre år fremover, men det kan ikke utelukkes at han ville gi skolekorpsene en utfordring. Bjørnstjerne Bjørnson står bak en av våre fremste nasjonalskatter.

Nesten nåtid, 2002. På Litteraturfestivalen på Lillehammer sitter den 40 år gamle forfatteren Gro Dahle med en oppgave i hendene som lyder: ”Lag et globalt supplement til ”Ja, vi elsker dette landet”.” Dahle finner fram penn og papir og lar ironien flyte over i et dikt som ville fått Bjørnstjerne Bjørnson til å snu seg i grava. Det er nåtid og alt skal ironiseres og kritiseres. I følge FN er Norge et av verdens mest velstående land, men nasjonalismen har sunket like dypt som beinrestene etter en gammel forfatter som sannsynligvis førte opp Norges land som enearving på testamentet. Det er ikke lenger like stas å være medlem av nettverket Norge på Facebook. Bjørnsons snart 150 år gamle dikt hyller nordmenn for å ville dø for sitt fedreland som stiger frem, mens Dahle enkelt skriver at vi stiger opp av vann som et Pizza Grandiosa-land. Går det an å finne en mellomting?

Når man leser Bjørnsons ”Ja, vi elsker dette landet” og Dahles ”Norge i fløtesaus”, er det først og fremst vanskelig å mistenke noen av dem for å ikke ha vært i Norge. Den største forskjellen er likevel at Bjørnson har skrevet diktet sitt ut fra historiebøker og Fakta på lørdag, mens Dahle har kjøpt kebab etter en fuktig bytur og vet hvor lett det er å fråtse Nugattiboksen. Det er nesten litt pinlig at vi har forfattere i nåtiden som kan dokumentere hvor dårlig det står til med gamle Norge. Jeg må gå nærmere inn på ”Ja, vi elsker dette landet” for å finne ut om Bjørnson kanskje gjorde oss en bjørnetjeneste ved å la være å nevne sydenfylla, havrevelling og Bobbysocks, for Dahle kunne selvfølgelig ikke la være.

”Ja, vi elsker dette landet,” sa Bjørnson i 1859. Jeg er redd for at dette er udiskutabelt. Furet ligger landet over vannet, og det betyr at Norge er dekket med furutrær. Til tross for at dette er svært urettferdig å høre for grantrærne, er det umulig å ikke forelske seg i saganatten som senker drømmer på vår jord. Det er først og fremst dette verset som er kjent på folkemunne, men Bjørnson var iherdig den dagen i 1859 og skrev hele åtte strofer! I den første av de strofene som ingen har hørt før, står det historisk skrevet om Harald, Håkon, en skald som av en eller annen grunn var viktig å få med, Olav den hellige, Sverre den høye og byen Roma. Selv om det ikke er like dypt og uforståelig, er ikke Dahles dikt helt blottet for historie heller. Tidlig i diktet minner hun leserne på Jan Teigen, Jan Werner, Bobbysocks og fru Ferner. Jeg rekker å bli flau allerede før jeg kommer til Märtha, Ari og Sven O. Høiby. Det verste er at Dahle så vidt har begynt. Er dette den type norgeshistorie vi vil synge i allsang på nasjonaldagen?

Gro Dahle hater Norge. Norge hater Norge. ”Norge i fløtesaus” er nettopp det som må skje. Statuslandet Norge må druknes takket være Gro Dahle. Vi kan vel sette pris på at hun nevnte at vi er gode på ski, men før det står det: ”Det er feite, bleike fleskefjes, Det er slit og strev og statusrace, Det er slitne, krumme arbeidsrygger, Det er digre, sultne Finnmarksmygger.” I tillegg presterer hun å nevne både sognemål og tørrfisk. Jeg må vende ryggen til og lukke øynene, tilbake til han som forhåpentligvis fortsatte å elske Norge etter sin død, og fortsetter etter å ha lest diktet til Gro Dahle. ”Ja, vi elsker dette landet” kan gi håp. Står det noe om tørrfisk i diktet fra 1859?

Nei, men I følge Bjørnson er det ingen som vil kjempe mer for Norge enn nordmennene selv. Da Karl 12. angrep Halden i 1716 var vi visst villige til å brenne vårt eget land før vi ga det til noen som helst. Det var ærefult å dø for Norge, og hungersnød og krig skulle ikke være noe problem bare man elsket landet sitt høyt nok. Ærlig talt, Bjørn. Her må jeg stanse deg. Den gamle nasjonalsangen kan til tider bli litt overdrevet heroisk, men hvordan står den opp mot Dahles brutale ærlighet? Kan vi gå med hodet høyt hevet i bunad nedover Karl Johan og synge: ”For det er Norge Norge midt på kloden, Og is og brus i pølseboden”? I følge Dahle er ”Norge Norge nå på salg”.

Bjørnson snur seg nok i grava igjen. Norge, landet vi vil dø for. I ”Ja, vi elsker” blir unionsoppløsningen med Danmark beskrevet som det beste som noensinne har skjedd, selv om vi fremdeles elsket våre naboland. Fienden kastet sitt våpen, så vi hastet mot ham med undring. Vi var drevne fram på stand av skammen, men gikk i forhandlinger som gjorde at brødrene etter hvert sto sammen. Bjørnson ville blitt skuffet i 2009. Sverige gjør narr av Norge i hvert eneste Melodi Grand Prix og nordmenn skyr danske TV-serier, for de snakker så fælt. Det sier kanskje litt at Gro Dahles beskrivelse av nåtidens Norge ikke inneholder et eneste ord om nabolandene våre. Likevel; det både Dahle og Bjørnson har husket å nevne, er det mest nasjonalistiske vi kan skryte på oss: Vær og vind og skjønn natur. Bjørnson nevner furutrærne, og Dahle skriver: ”Det regner og blåser og snør, Og menneskene lever og dør”. Greit, jeg tar det tilbake. Naturen er ikke nasjonalistisk lenger.

Det har virkelig gått nesten 150 år mellom disse to vidt forskjellige diktene som handler om akkurat det samme landet. Det er vanskelig å tro. På Bjørnsons tid kjempet fedrene for landet mens mødrene gråt, og Herren stille lempet fordi han ville beskytte vårt land. Gro Dahle skriver at mens sjømennene er ute og dumper olje i havet, så sitter alenemødre alene hjemme. Det står om sameradio, Nesquick, hodepinetabletter og SAS. Ikke et ord om Herren. Bjørnstjerne Bjørnson orker ikke å snu seg i grava flere ganger. Han er jo tross alt en død mann. Norge kunne trengt en slik nasjonalist igjen, en som hadde minnet oss på Olav den hellige og hvor mye vi elsker, elsker dette landet. Som barn av en annen verden er det sant som Dahle sier: ”Vi drømmer, vi drømmer om sommerklær”. Det er slik vi overlever vinteren. Nordmenn er evige, små optimister. Selvfølgelig er vi langt fra like nasjonalistiske og lykkelige som nordmenn flest på 1800-tallet, men det er rett og slett fordi Bjørnstjerne Bjørnson er død. Bjørnen sover. Heldigvis lever ”Ja, vi elsker dette landet” videre og takk gud for det, for det gir mindre spillerom for forfattere som Gro Dahle, som sikkert hadde nominert sitt grusomme dikt som Norges nye nasjonalsang. Om det noen gang vil bli nødvendig, så må vi gjøre som Bjørnson foreslo i 1859: Brenn landet. Norge må brenne i Bjørnsons navn og deretter drukne i fløtesaus før Gro Dahles diktning gir oss en ny allsangfavoritt i barnetoget nedover Karl Johan. Da dør den siste biten av nasjonalisme som finnes igjen i hjerterota av kongeriket Norge, som en saganatt som dreper drømmer på vår jord. Ja, vi elsker Norge.

Grevlinggru!

2009-06-06T17:11:00.000-07:00

I dag våknet jeg til et fryktelig syn. Vi har nemlig hatt besøk av en stor, feit grevling i natt. Dere husker kanskje hvor redd jeg er for grevlinger? Kanskje ikke. Uansett; jeg skrev i hvert fall for et par måneder siden at jeg fikk sjokk da jeg fikk vite at dyret finnes i Norge. For du vet; det er ikke alt man har tenkt over i det hele tatt. Som tutti frutti, for eksempel. Jeg har aldri tenkt noe særlig over hva det er for noe, så det første som datt ut av meg var selvfølgelig: "Er ikke det en tropisk frukt?"

Anyways, siden vi bor i andre etasje i et hus, blir det mer søppel per husholdning enn den ene søppeldunken utenfor får plass til. Derfor har det stått en ekstra søppelsekk ved siden av, men det må det tydligvis bli slutt på. I dag morges så jeg at sekken var revet opp og alle Kiwi-posene også var revet, og søppelet lå utover hele innkjørselen. Overalt lå det store klaser grevlingbæsj. No kidding! Nå tenker du kanskje at det har vært katter på ferde, men nei; kattebæsj ser IKKE slik ut.

Jeg tror jeg har god grunn til å frykte for mitt eget liv. Gærne grevlinger lusker utenfor vinduet mitt om natten! Herregud, hjelp.

Perfect Day

2009-05-29T07:29:00.000-07:00

Jeg føler at uansett hva jeg gjør i dag, så er det ikke bra nok. Været er for fint! I skyggen er det 22 grader, solen skinner og naboen griller.

Helgen tilbringer jeg hos mamma siden kjæresten prøver hardt å slutte å røyke og trenger litt alenetid. Siden jeg likevel må være her, vasker jeg huset for å tjene penger.

Om tre dager er det sommer. :-)

Hva du IKKE må gjøre på eksamen

2009-05-26T04:11:00.000-07:00

Riktig svar: Sovne.

En time inn i norskeksamen kunne jeg fremdeles ikke lese oppgaveteksten tydelig, så trøtt var jeg. Og på høyresiden min satt Utvik med hodet i hendene og vugget sakte fra side til side, langt inne i drømmeland. Jeg tenkte at det umulig kunne skade å bare lukke øynene litt, bare litt, men idet jeg sovnet, holdt jeg på å ramle av stolen og eksamensvakten så på meg med et medlidenhetsfullt blikk. Jeg gikk til slutt for oppgave 1. Bjørnstjerne Bjørnson vs. et dikt om tørrfisk, sognemål og Nugatti.

3 døgn!

2009-05-15T12:28:00.000-07:00

I dag har jeg hatt siste ordinære skoledag. Nå er det bare eksamen igjen. Vi så "Gymnaslærer Pedersen", en film om Berlinmuren og hadde Cooper-testen. Jeg klarte 4,5 runder på stadion!

Etterpå var jeg i byen, så spiste jeg middag, så vasket jeg opp hos mamma, så leverte jeg russekort til ungene jeg pleide å passe på, så ble jeg med til Plantasjen og Maxi og så kom jeg hjem, så tok jeg med kaninen ut på lekeplassen, men hun har gått fullstendig fra vettet, så støvsugde jeg, så tok jeg oppvasken, så ryddet jeg, og så bestemte jeg meg for å skrive slik som tredjeklassinger skriver.

Og jeg har 800 (!!!!) russekort igjen og det er ikke mange nok unger i Haugesund. Og det hjelper ikke å si at jeg kan sende til deg, for jeg har ikke råd til frimerker. De har blitt vanvittig dyre!

Og jeg har sluttet å røyke. Hurra for meg.

GOD 17. MAI FINE MENNESKER.

anyway...

2009-05-14T10:46:00.000-07:00

Uff, jeg har fullstendig mistet lysten til å blogge. I stedet sitter jeg og tvinner håret mitt til alt blir slitt og ekkelt.

Men hva kan jeg si? Jeg er russ og det er attpåtil eksamenstider. De siste ukene har bestått i heldagsprøver og pugging, og i dag fikk jeg vite at jeg kom opp i muntlig eksamen (hurra) i tillegg til norsk hovedmål. I morgen er siste ordinære skoledag. Vi skal se Gymnaslærer Pedersen og ta Cooper-testen, og så har jeg en uke ferie før eksamen og så en uke til med ferie, tror jeg, før mediaeksamen.

Men først er det 17. maihelg og jeg har visst prestert å fortelle folk at jeg er alene hjemme i helga, så her må jeg ta vårrengjøringen en gang til! Så kommer 16. mai, alle vet hva det betyr, så jeg trenger vel ikke å gå så nøye innpå det, og så er det nasjonaldagen og russetog og hurramegrundt.

I dag har jeg gått med en bamse i bånd hele skoledagen, hatt møte med Solveig, jobbet hos Ole og nå skal jeg dusje og spise litt før Team Hanne-konsert i kveld. (Utvik er med i koret, serru).

Kjæresten har reist til Horten.

Guud, blir deilig med sommerferie... Og kanskje jeg bare avslutter bloggen, hvem vet. Det blir i hvert fall ikke noe mer blogging før etter 17. mai tror jeg. Kanskje ikke før eksamen er over heller. Aner ikke.

take care.

New cut

2009-05-02T08:02:00.000-07:00

Jeg pleier vanligvis å klippe meg hos frisøren en gang i året, men når det koster nesten fire hundre for en time, så droppet jeg det i år og klippet min egen pannelugg. Hva syns du? Er ikke helt sikker selv, men det er jo ikke akkurat noe jeg kan gjøre om nå, heeh.

I kveld skal jeg på russedåp! Stor event med minst 400 russ, konsert og muligheter for bading i skjønne naturomgivelser. Og fine venner, selvfølgelig. Mitt luenavn? PB. Tusen spenn til den som gjetter hva bokstavene står for. (Dere klarer det aldri.)

1. mai

2009-05-02T04:28:00.000-07:00

Hei. I går var det 1. mai og det er en fin dag for eventyr. Etter at jeg hadde besøkt mormor, møtte jeg Birte i byen og vi satt på kaien og hadde sommerens første utepils. (Hvitvin og cider egentlig, men utepils høres så mye bedre ut). Vi vimset rundt i byen, tok bilder, pratet om ting vi aldri har pratet om før, og endte dagen på McDonald's på andre siden av byen. De beste dagene er dem hvor man gjør alt på impuls og ikke vet når dagen vil ende. Klokka ti ble jeg kjørt hjem fordi ankelen min var helt ødelagt. Man må jo ofre litt. Love you, Birte! Sannsynligvis den beste vennen man kan ha.

Sliten nå, ja

2009-04-28T06:10:00.000-07:00

Det hender at jeg glemmer at jeg har en blogg. Det hender også at jeg glemmer at jeg har en laptop i det hele tatt. De to siste ukene har jeg prioritert skolearbeid, og nå framover er det nærmest bare eksamener, heldagsprøver og studiedager igjen. I ledige stunder drar jeg ikke fram bloggen for å fortelle folk hvor sliten jeg er, men legger meg heller i armkroken til kjæresten. Det er fint der.

I morgen har jeg mattetentamen, men jeg orker egentlig ikke å øve. Jeg skriver egentlig bare for å minne meg andre (og meg selv) på at jeg fremdeles er i live.

Den siste tiden har jeg stort sett sittet med studiebok og notatbok i fanget, men ellers har jeg syklet litt rundt, fikk ikke jobben jeg var på intervju for, så jakten fortsetter, økonomisk krise gjør at vi spiser spaghetti til middag fem dager i uka og endelig har jeg fått svære kaninen hit.

Nei, nå tror jeg at jeg skal duppe av på sofaen, rett og slett. Vi sees vel når sommerferien begynner...

Bilder fra uken:

Kjæresten liker ikke måten jeg skjærer brød på. Ser ikke noe gærent her, jeg...

På skolen, mediatime. Birte, Simon, Susanne og Bjørg. Orker ikke linke til dem nå.

Og jeg har plukket hvitveis.

Boys don't get it

2009-04-20T11:23:00.000-07:00

Siden jeg tok en kaoskontroll på de over tusen papirene til kjæresten og sorterte alle regningene hans, bestemte han seg for å ta hevn ved å gå gjennom veska mi. Kan ikke akkurat si at jeg var veldig happy da han dro ut alt og la tre ting tilbake: Lommeboka, meldebok og en tampong. UNNSKYLD MEG?

Denne her er faktisk viktig å ha i veska. Den bringer lykke:

Og disse, selv om jeg ikke drikker øl:

Og denne vakre:

Alt dette her må være med!

Og selvfølgelig en del andre papirer og litt rusk og rask og kvitteringer, du vet. Ikke sant, du vet? Du forstår dette her?

Mountain

2009-04-18T11:45:00.000-07:00

Læringsoppdraget i kroppsøving var selvfølgelig glemt helt til siste dagen, men jeg fant da en å dra med meg opp i fjellet! Jeg, med appelsinjuice og litlesysters skitne joggebukse, og Svein Magne, gikk fra fjelltopp til fjelltopp i strålende solskinn og jeg rakk å levere inn rapporten fra turen før deadline.

Jeg rakk også å vaske kaninburet og gå på jobbintervju. På kvelden leide litlesyster og jeg film, (Aldri mer 13 og Fatso), men vi sovnet begge på sofaen, så nå fikk jeg ikke bekreftet av sistnevnte film var dritt.

I dag skal jeg gjøre husarbeid og spise sjokolade. Herregud, jeg er den dårligste russen noensinne! HJELP MEG! Jeg tror jeg kunne hatt godt av "Sitte i et tre en hel natt"-russeknuten for å forstå alvoret her. Noen som blir med?

Torsdag

2009-04-16T05:06:00.001-07:00

Hjemme igjen – og tilbake på skolebenken med mediefag på dagsordenen.

Begravelsesseremonien var veldig fin og selvfølgelig altfor trist. Jeg gråt meg gjennom taler, salmesang og Guds ord. I selskapet etterpå, helte jeg innpå med kaffe mens de eldre damene pratet og det ene søskenbarnet mitt klatret rundt i bakgrunnen. I to timer etterpå hadde jeg koffeinsjokk, men vi tok oss en tur på Operaen, ble innført i gammel historie om gamle Kristiania og deretter var jeg og litlesyster på egenhånd.

I løpet av de neste fire timene rakk hun å dra meg inn på hver eneste butikk på hele Karl Johan og samtlige i gaten ovenfor også. Alt jeg kjøpte var en iste.

Det er rart sånn med begravelser. Man blitt satt i den modusen og klarer ikke helt å krype ut av den før lenge etter. Ingenting er egentlig morsomt. Ingenting betyr mer.

Mandag

2009-04-13T11:31:00.000-07:00

I dag har vi vært på "boblin" (bowling) og jeg har besøkt familien min. Jeg syklet som vanlig, og stjal med meg en leverposteiboks og en liter melk da jeg var der. Der er selvfølgelig sånt man gjør når man har glemt å handle inn før helligdagene.

I morgen tar jeg fly til Oslo sammen med litlesyster. I dag skulle jeg egentlig hatt kaffedate med Birte, i morgen skulle jeg egentlig hatt jobbintervju og på torsdag skulle jeg egentlig hatt muntlig prøve.

Øverst ser du bildet jeg tok av TM i dag. Syntes det ble litt fint, jeg.

Påske: end.

2009-04-12T14:32:00.000-07:00

Ok, først og fremst; veldig deilig å være hjemme. Nå skal jeg være her i to dager før jeg er på farten igjen. De siste tre timene har jeg sittet fastklemt i en liten bil og gledet meg til hvert skilt som kom hvor det sto hvor mange mil det var igjen til Haugesund. I påskehelgen har jeg nemlig vært på et hotell langt inne i Hardanger, og det ligger ca her: (trykk på)

Vi var der utenom høysesongen, så vanligvis ville det ha sett slik ut:

Og i april ser det slik ut: Likevel var det nydelig. Jeg savner det litt allerede.

Jeg har også tatt bilde av det bittelille påskeegget mitt for dere. La mobilen ved siden av så det ble en fin målestokk. Egget har jeg hatt siden jeg var veldig liten.

Seee så glad jeg er i Edward Grieg, da!

Litlesyster och jag:

Og mer hotell:

Jeg håper dere har hatt en fin påske. :-)

Påskeplaner

2009-04-09T05:27:00.001-07:00

Jeg vet ikke hvordan det blir med blogging framover, for det blir gjerne ikke så mye tid. I dag reiser jeg fra Bergen hjem til Haugesund og satser på et par timer med kvalitetstid med kjæresten før jeg reiser med familien til Hardanger på fredag og blir der til søndag. Tirsdag/onsdag til torsdag er jeg i Oslo for å gå i farmors begravelse, jeg har muntlig prøve i historie, og attpåtil har det dukket opp en annen familiekrise.

En minneverdig påske...

Det kom en buss til Bjørgvin...

2009-04-08T09:40:00.000-07:00

Gjett hvor jeg er. Ok, du skal få litt hjelp. Det sies at det er syv fjell her, men jeg kan bare se fire. De som bor her skal visstnok være rappkjefta og været preges av mye nedbør.

Gud, denne byen er så mye mer spennende enn lille Haugesund, som bare har to lyskryss. (Og den ene gjelder egentlig ikke, siden trafikklyset aldri virker). I Bergen (gjettet du riktig?) finnes trange smug og bakgårdscafeer, hus med mer enn fire etasjer og små tunneller som går under byen. Og overalt hvor du går, ser du unge studenter i blomstrete kjoler, Converse og brune strømpebukser. Jeg vil aldri reise herfra.

Halo

2009-04-06T11:49:00.000-07:00

I dag har jeg hentet sykkelen min på den andre siden av byen, men måtte tilbake igjen for å henta veska... Det har vært mye sykling, med andre ord - i russebukse.

Jeg føler meg som en kriminell i blått. De gamle damene på bussen så på meg som om jeg var satan selv. Jeg kunne like gjerne skalpert meg og tatovert et hakekors i panna! De ville hatet meg like mye! Jeg forstår ikke helt hva det er russen har gjort mot eldre damer for at de skal se på oss som samfunnets avskum. Jeg har aldri hørt om en avgangselev i snekkerbukse som har sparket en senior i leggen og lugget henne i permanenten.

Men, som Maria sa, det veier opp at tiåringer forguder meg basert på de små kortene jeg har i lomma.

Øverst ser du gåseunger jeg fant i dag! En turgåer så veldig sinna ut der jo sto og dro i greina, men det var jo ikke som om jeg skulle hogge ned treet. Jeg skulle bare låne et par gjess. Nederst er en av anime-seriene som ruller over laptopen til kjæresten for tiden. God påskeferie, godtfolk. :-)

G'day

2009-04-04T07:58:00.000-07:00

Siden det er lørdag har jeg som vanlig gjort husarbeid og føler meg veldig tilfreds når jeg ser meg rundt og ser en ryddig leilighet. Nå skal jeg ta sykkelen fatt og ordne noe hos mamma før jeg drar til Maria for kvelden sammen med herlige Charlotte. Ha en fin kveld alle sammen!

P.S. Få med dere Det Store Korslaget på TV2 i kveld! UTVIK er med i Haugesundskoret! :-D

Vår, en novelle

2009-04-04T02:29:00.000-07:00

I april i fjor skrev jeg en novelle på skolen som jeg har brukt de siste fire ukene på å skrive på nytt. Den har blitt tre sider lengre. Jeg har lagt hele sjela mi i denne teksten og nå har jeg veldig lyst til å dele den med dere.

Hele novellen er fiksjonell og eventuelle likheter med virkeligheten er helt tilfeldige.

Vår

Det er en tidlig lørdag morgen og jeg våkner av at en solstråle fra vinduet streifer ansiktet mitt. Jeg snur på hodet, for det er det første jeg gjør hver morgen, hver dag. Han er ikke der. En solstråle hviler over den hvite puta hvor hodet hans skulle ha vært. I de store trærne utenfor huset sitter småfuglene og synger morgensalmen mens solen strekker seg opp mot himmelen og ja, det er sannelig vår. Endelig, sier folk. Endelig kan vi gå tur i skauen. Nå skal vi drikke vin i hagen og prate om beplantningen der til sola for lengst har gått ned. Våren er begynnelsen.

Likevel, det er meg fullstendig likegyldig at gresset blir grønt og dagene lengre. Jeg strekker litt på meg, myser mot vinduet og gir opp ønsket om å tilbringe dagen mellom hvite lakner og ignorere vårtegnene. Mai måned kan skinne så mye den makter, men verden er den samme. Jeg tenker på menneskene som går forbi nede på gaten; de som lufter de samme hundene og prater med hverandre om de samme tingene. Det er akkurat som i fjor, og året før. Det er vondt å vite det, hardt å innrøme, men jeg pleide å være en av dem.

Jeg blir liggende lenge, jeg vet ikke akkurat hvor lenge, men sola lyser opp hele værelset før jeg løfter hodet fra puta. Det har vært mange lange netter og enda lengre morgener. Jeg blir liggende våken til månen begynner å usynliggjøres av soloppgangen, slik at jeg kan forsikres om at en ny dag kommer og verden ikke har tatt slutt i løpet av natten. Den evige, urolige følelsen holder søvnen på avstand til det ikke er mulig å motstå den lenger. Tærne mine berører det kalde gulvet. Jeg legger det lange håret mitt bak på ryggen og lukker øynene. Vårherre, jeg vet at jeg vet bedre og du vet det også. Du lar solen skinne på ansiktet mitt til jeg våkner, og ikke tro at jeg ikke tar hintet, for det gjør jeg, men gi meg en dag til.

Jeg hører noe bli slept over gulvet i første etasje. Hun er der. Jeg tenker på alle morgenene jeg har tilbragt alene, men likevel ikke for meg selv, nede på kjøkkenet sammen med ham. Nå er det hun som venter der nede, på at morgenen skal bli en morgen hvor det ikke er for tidlig å gjøre noe. Jeg går ned og ser to stoler står stablet oppå hverandre foran kjøkkenskapet, og slik har hun hentet en skål. Gulvet er dekket med frokostblanding og ved bordet sitter ei lita, lyshåret jente og smiler med melk i munnen. God morgen, sier jeg og gir henne et kyss på hodet. Hun er så vakker, og så liten. Hun vet ingenting, ingenting om verden, om hvordan menneskene ødelegger det de har, eller river seg selv ned fra innsiden. Hun kjenner ikke til hvilken urolighet det er mulig å bære på. Følelsen av at samfunnet faller fra hverandre om ikke rutiner blir holdt så godt som det kan gjøres. Han som satt der med kaffen, han sa alltid at det var så dumt, så unødvendig, og at jeg måtte slappe av. Jeg husker så godt de tidlige timene hvor jeg satt her på kjøkkenet sammen med ham, han som drakk fra det som en gang var min kopp og leste lokalavisa fra der han vokste opp. Vi sa aldri noe, det var ikke behov for det, vi visste begge hvor vi hadde hverandre.

Se hva jeg kan, sier min lyshårete jente med skjeen på hodet. Hun smiler som solen, som våren, jeg elsker ikke våren, men jeg elsker henne. Jeg trodde aldri at ekte lykke fantes før hun kom inn i livet mitt, hun skulle ha vært fire år for alltid. Lykken er å være med henne, det må den være. Alle tanker som bare forsvinner når jeg ser henne, bekymringer som får vinger og flyr avsted, angsten som viskes ut. Noen ganger tror jeg at hun kanskje ser det. Noen ganger sier hun at jeg må smile mer.

Kaffen er ferdig, men nok en gang er den utvannet. Tenk at jeg aldri kan lære å lage kaffe som ham; helt perfekt. Jeg drikker den likevel, fra den koppen som en gang var min, men som jeg nå regner for hans, bare for å poengtere for meg selv at han sa han skulle komme tilbake. Det har gått fire år.

Tiden er snart inne, tenker jeg når jeg ser på klokken. Det er tre minutter igjen. Min lille lyshårede jente sitter i hagen foran huset og leker med dukkene sine. De plukker hestehov, kaster på håret og snakker et språk mellom seg som bare hun kan forstå. Nede på gaten går fremmede forbi. De lufter de samme hundene som de luftet dagen før, og de prater med hverandre om det samme som de har gjort bestandig: været, hundene sine, hvilket vedlikehold de skal gjøre på husene sine til sommeren. Jeg vet det så godt, for jeg har vært en av dem, en som har gått tur, men uten hund, og pratet med fremmede om været og huset og ting som ingen egentlig bryr seg noe om. Tiden er inne. Jeg reiser meg fra benken i hagen og går ned mot veien. I postkassen ligger en avis, ikke noe annet. Noen ganger tar jeg meg selv i å tenke at rutinene mine driver meg til vanvidd. Kanskje det er nettopp det de gjør. Likevel gjør faste vaner meg rolig. Det er min måte å bevare fatningen på. Jeg tar avisen ut av postkassen og blir stående et minutt og se bortover gaten. Fra der jeg står, kan jeg se barn som sykler og fugler som flyr lavt over veien, fra et tre til et annet. Jeg er overbevist om at det er slik utsikten vil være, uavhengig av min tilstedeværelse. Jeg har ingen innflytelse på verden lenger. Noen ganger, slik som nå, noen ganger tror jeg ikke at de andre vet at jeg i det hele tatt bor her.

Vi blir værende i hagen en stund. Det er varmt og solen skinner enda over hustakene. Jeg blar gjennom avisen mens hun nynner i gresset ved siden av meg. Jeg bare kikker gjennom, langsomt, ser på bildene og ser på teksten uten å lese den. Det står det samme på det grå papiret som det gjorde i går, dagen før og dagen før der igjen. Butikkran, overfall, skuddveksling, skattesnytere, brutte løfter fra politikerne. De samme menneskene, de samme hendelsene. Til slutt lukker jeg avisen og legger den fra meg i den tro at så lenge man er opplyst, så trenger man ikke å være oppdatert.

Nok en lørdag går mot slutten. Jeg har lagt henne til å sove, lest fra den samme boka som jeg har lest hele uka, slukket lyset og sagt god natt. Tre ganger sa jeg god natt før jeg minnet henne på hvor mye hun betyr for meg, men da hadde hun allerede sovnet. Jeg lukker døren og blir stående med hodet inntil treflaten, lytter. Stillheten, den finnes ikke. Et eller annet sted ligger den vel alltid og venter, men ingenting er lydløst. Alt har sin uro, men ingenting overgår den uroen jeg går og bærer på. Tankene stilner aldri i hodet mitt. De farer rundt og formerer seg, skaper sine egne tanker igjen som beveger seg i retninger jeg aldri tidligere kunne ha sett for meg. Jeg leter etter måter å roe ned sinnet på, få hjertet til å lytte til sin egen rytme og forstå at jeg trenger hvile. Jeg stresser meg selv opp, og sliter meg selv ned.

Jeg vet ikke hvor lenge jeg sov. Et par timer kanskje, i hvert fall ikke mer, for det var fremdeles ikke natt da jeg våknet og så mørkets frembrudd fra vinduet. Det var den lyden som vekket meg, den som alltid vekket meg etter at jeg først hadde sovnet. Hver kveld kom han hjem sent, noen ganger så sent at han like gjerne kunne reist og ikke kommet tilbake, noe han for så vidt også gjorde den natten. Jeg var blitt så vant til å våkne av bilen som stanset utenfor, at jeg våknet den natten også, og ble liggende og lytte. Jeg ventet lenge, ganske lenge, uten at ytterdøren gikk opp, så jeg gikk mot vinduet. Det sto ingen bil der. Det var da jeg skjønte det.

Jeg setter meg opp og ser meg rundt, gnir meg lett i øynene. Det kan ikke være mulig. Det er bare en innbilning, som alltid, bare vanen som gjør at jeg våkner. Nei, det er ikke mulig. Det er dager hvor jeg ikke tillater meg selv å tenke på ham. Jeg kaster koppen hans i søppelet, drar klærne hans ut av skapet og lar dem fly ut av vinduet, som om det siste igjen av ham bare reiser av gårde med vinden og ikke kommer tilbake. Han kommer faen meg ikke tilbake, tenker jeg alltid når jeg slenger skjorter og bukser ut av vinduet. Morgenen etter plukker jeg opp plaggene igjen der de ligger strødd utover innkjørselen, og et slips havner alltid i eiketreet, men jeg lar dem henge. Når stigen er ødelagt, så gidder jeg virkelig ikke å gjøre noe med det. Det er så patetisk, virkelig patetisk, hvordan jeg bærer klærne inn, vasker dem og stryker dem med kjærlighet som om han noen gang vil komme og hente de stygge skjortene. Faen ta ham.

Og nå er han her. Det er virkelig ikke mulig. Jeg står i vinduet og ser ham sitte i bilen sin utenfor huset. Tør du ikke gå ut? Tenker jeg. Tør du ikke treffe meg nå? Jeg kjenner huden stramme seg over knokene mine. Flere minutter passerer, men han blir sittende. Jeg kan bare så vidt se ham gjennom de to vinduene som skiller oss. Jeg tenker at jeg har ikke vært så nær ham på lenge. Så tar han endelig motet til seg, han stiger ut av bilen, ser lenge på huset, ser opp mot vinduet. Han ser meg. Nå må jeg ut, men vil ikke, selvfølgelig ikke, men nå så han meg. Jeg må ut.

Han studerer eiketreet, alle slipsene som henger fra greiner høyt der oppe, og han klør seg litt på haka. Jeg blir oppmerksom på at jeg står med armene i kors og løsriver meg fra meg selv, prøver å virke uanfektet, helt uten suksess. Han ser veldig brydd ut der han står et lite stykke fra meg. Gaten nedenfor ligger stille. Alle menneskene sitter inne i de pene husene sine. De som enda ikke har tatt kvelden, sitter og prater med hverandre, spiser eller ser på fjernsyn. De vet ikke hva ekte stillhet er. Den stillheten som oppstår når man møter en man både hater og elsker så inderlig at ens eksistens bare burde opphøre for å skape balanse i livet igjen. Den stillheten som finner sted når ens hjerte og hode er fylt opp av ord som har ventet i flere år på å bli brukt, men som virkelig ikke klarer å benytte muligheten når den først er der. Den stillheten, den virkelige stillheten som ingen klarer å bryte.

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne, sier øynene hans. Jeg får lyst til å skrike hold kjeft, du har sagt for mye allerede. Og han ser det, ser hva jeg tenker, og jeg angrer på at jeg tenkte akkurat de ordene akkurat da. Jeg viser vei til benken, med et blikk, og han skjønner hva jeg mener, viser det med sitt. Og vi blir sittende, lenge. Det er alltid fint sånn, å ikke si noe, akkurat nå vet vi akkurat hvor vi har hverandre. Han trenger ikke prate, for jeg vet hva han vil si, og det er det samme andre veien. Ja, det er rart sånn, og litt fint. Jeg holder meg fast i benken, ubevisst, kanskje jeg hadde slått til ham om jeg ikke gjorde det. Jeg hadde slått ham igjen og igjen, over ansiktet, på brystet, i armen, overalt hvor jeg kunne treffe for å få ham til å forstå hvordan alt har vært siden han dro. Jeg ville fortalt ham alt sammen i hvert eneste slag han hadde følt mot kroppen sin. Knokene mine er hvite. Tankene mine er tomme og vektløse, veksler mellom emner og hendelser som ikke er nevneverdige og historier om jenta som er så fine, som ikke passer akkurat nå. Tankene bare svirrer rundt i ubestemmelige retninger.

En finger beveger seg langsomt mot mine, stryker forsiktig, prøvende over de kalde fingrene mine. Jeg griper tak i den sterke hånden hans, klemmer hardt, slik jeg kniper øynene sammen. Jeg vil ikke at han skal se at jeg gråter. Han kjenner hvordan all lidelsen han har påført blir overført gjennom det kraftige, anstrengte taket jeg har i ham, og han sier at han forstår. Han sier det gjennom måten han bruker den andre hånda til å stryke over min, hvordan han klemmer tilbake. Vi sitter der lenge. Vi har en lang samtale oss imellom uten at et eneste ord blir vekslet. Alt kommer fram, i en stillhet så sterk, alt det sinnet og savnet, sorgen og desperasjonen. Flyktige ord uten lyd viskes avgårde i den svake vinden. Det sterke trykket av innestengte følelser letter og flyter avgårde.

Da jeg sto opp i dag, da jeg så på den tomme plassen ved siden av meg i sengen, da jeg så ut av vinduet og så våren, begynnelsen, for våren er alltid en begynnelse har folk ment, da tenkte jeg noe annet. Jeg vet, at da jeg satt på sengekanten og tenkte på gresset som igjen gror, på fuglene som har kommet tilbake og på alt som igjen vokser, spirer, kommer til liv i årstiden alle mennesker lever gjennom vinteren for, da jeg tenkte på begynnelsen, da tenkte jeg egentlig på slutten. De siste fire årene har jeg ikke følt annet enn at hver eneste dag er en dag nærmere slutten. Jeg vet ikke helt hva som skulle endt. Meningen med alt, kanskje. Livet mitt har ikke hatt mening på lenge. Og nå sitter jeg her, med ham som var begynnelsen, han som var fortsettelsen, som til slutt forårsakte slutten. Jeg vet ikke hva jeg skal tenke, hva jeg liksom skal føle nå. Er dette begynnelsen, enda en? Jeg ser bort på ham. De slitne øynene, de varme øynene, alltid overfylt av en ubeskrivelig kjærlighet som sjelden kommer til syne på noen annen måte, de sier at han ikke vet, men at det ikke betyr noe. Vi er her, vi har hverandre. Og våren omgir oss, med en sol som alltid lyser på en skiftende himmel, med fuglekvitter som piper i ørene, grønt gress og nye, friske blader på ethvert tre, enhver buskvekst. Vi skal til havet, kjenne på vinden og vanntemperaturen. Han vil bli kjent med henne, som om han kan ta igjen år som alltid vil være tapt. Havet er et fint sted å begynne, der vinden kommer fra langt der ute og slynger seg innover landet, mellom hus og skog og jeg tror, at det kanskje er der våren kommer fra. Det er der den oppstår. Våren lar oss gjenfødes. Våren brakte ham tilbake.

Yes

2009-04-03T10:05:00.000-07:00

Endelig påskeferie. Endeliiiig!

Etter tre veldig slitsomme dager er jeg klar for å bare ligge på sofaen og se på Ugly Betty mens jeg hiver i meg så mye godteri at jeg burde veie over 150 kg i morgen.

Lørdagen skal jeg ut med Maria. Det blir fint.

Tusen takk for all omtanke. Dere er så fine og jeg blir så rørt og glad at jeg får lyst til å finne dere, hvor enn dere er i verden, og gi dere en klem.

Se så mye tåke det er i dag... Hva skal du gjøre i påsken?

There she goes

2009-04-02T08:01:00.001-07:00

Det har vært en dårlig dag. I morges ringte pappa og sa at farmoren min er død. Etterpå dro jeg på skolen en stund for å ha møte med historielæreren, men jeg dro hjem etterpå.

Du finner ikke noe som er tyngre i livet enn sorg over et liv eller en kjærlighet. Sorg er det tyngste av alle tunge ting.

Q&A and a new dress

2009-04-01T12:46:00.001-07:00

Siden de anonyme matspørsmålene kom flyvende inn, spurte jeg like gjerne om det var noen andre som også lurte på noe, så kunne jeg ta det i samme slengen. Here goes, hope you're happy!

Kva er din favorittfilm/serie?

Serie: Family Guy og Ugly Betty.

Film: Akkurat nå blir jeg loset gjennom alle Star Wars-filmene, og skummelt nok er jeg nær ved å bli helt nerd.

Kva er det du er flinkast med innanfor kjøkkenet?

Ikke matlaging i hvert fall, men jeg er flink til å rydde i skuffene.

Kva er det beste med Haugesund?

At ordføreren er en godklump.

Når er du mest lukkeleg?

Når jeg kan vimse rundt i leiligheten alene og gjøre husarbeid. :)

Kva er det søtaste Tommy gjer (som han kanskje ikkje er klar over sjølv)?

Jeg elsker når han prater i timevis om det han er mest interessert i: Play Station-spill. Det er så skjønt og fascinerende å høre på mennesker som virkelig er oppslukt av noe. Han er så nerd. <3

Hva pleier du å spise på hverdager og i helgedagene? (frokost, lunch osv)

Til frokost, (alle dager), spiser jeg corn flakes.. På skoledager spiser jeg yoghurt eller baguett med karbonade i lunsjen, og til middag foretrekker jeg steinbitkaker med stekte poteter... Åh, nå får jeg vann i munnen. Til kveldsmat spiser jeg corn flakes igjen eller ei brødskive.

Har du av og til bakevarer, is, boller, muffins osv?

Jeg er ikke noe kakemenneske... Kjøper ofte en is på skolen.

Spiser du ofte pizza, taco, McDonalds osv?

Pizza/taco: En dag i uka.

McDonalds: En gang hver tredje måned.

Hva slags brudekjole ville du hatt? :P

Det har jeg faktisk tenkt mye på! Bryllupet mitt er det ikke så nøye med, men kjolen må være hvit og veldig, veldig enkel. Uten masse perler og sånt.

(Never Take My Advice)

2009-03-31T13:34:00.001-07:00

Ammagad, for en slitsom dag! Følte jeg havnet rett i de voksnes tidsklemme da jeg skulle hente TM i barnehagen rett etter skolen. Det regnet og jeg hadde bare såvidt penger til bussen. Regntøyet hans måtte pakkes ned og bæres på, mens jeg regelrett slepte ham etter meg gjennom pissregnet og vinden for å rekke bussen.

Jeg bare sier det, sånn at det er helt klart for hele verden: Skal du ha deg unge, så skaff deg en forbanna bil. Dette rådet kommer du til å takke meg for senere.

Men jeg lever ikke i en annen generasjons verden, altså. Noen dager bare blir slik når man vil være altfor snill mot en syk kjæreste. Jeg minner meg selv på at jeg bare er såvidt fylt tyve, og hermer etter TM når han sier: EG E SPAIMAN, og ler når han sier at han skal kaste kaninen nedover taket. (Oversatt: Kaste ballongen ned trappa).

Dette blir en sånn sak som ingen gidder å kommentere, men likevel: Nå har jeg lest heftig til historieprøve i en uke og vet mer om Mussolini, Terboven og Stalin enn hva vennene mine har drevet med i det siste i følge statuser på Facebook. Jeg er skikkelig kjip. Jeg har ikke en gang lyst til å være venn med meg selv akkurat nå, for jeg er så gørr at jeg blir grå i trynet. I morgen skal jeg pusse lysekroner hos Ole, på torsdag skal jeg vaske hos mamma og på fredag skal jeg ha etterlengtet kjæreste-kvalitetstid.

Klokka er bare kvart over ti, men nå skal jeg sove. Og ja; jeg misunner litt dere som går på shopping etter skoletid og har tid til å se på Gossip Girl og hva det nå enn er som går på Tv for tiden. Jaja. Vi har vel alle sånne dager hvor vi lurer på om det er meningen at vi skal være unge eller ansvarlige. De to tingene er vanskelige å mikse.

Vi Två

2009-03-29T13:26:00.001-07:00

Sønnen til kjæresten min er tre år gammel. Favorittfilmen hans er Spaiman (Spider-Man), det kuleste dyret er pusjkatt og oppvask uten tilsyn er gøy fordi ingen kan se hvor mye Zalo han egentlig klemmer ut i vasken. Og så drømmer han tydligvis om å bli kineser.

--+

2009-03-29T10:12:00.000-07:00

I går våknet jeg som vanlig altfor tidlig. Jeg har begynt å legge mobilen under hodeputa slik at jeg kan sjekke hva klokka er når jeg er lysvåken og tror at det er langt på dag. Som regel er det ikke det.

Resten av dagen min var begivenhetsrik. Jeg vasket og støvsugde, for det var lørdag, vet du. Til frokost spiste jeg en brødskive som så ut som en bjørn:

Jeg hengte opp tegningene til TM:

Og jeg øvde maaaasse til historieprøve! Og det skal jeg forøvrig gjøre hele søndagen også.

Og endelig kom kvelden

2009-03-27T16:15:00.000-07:00

Ah.

Har nettopp kommet hjem etter en skikkelig jentekveld på byen med lillesøster. Vi spiste på Egon og pratet som vanlig om Amerikadrømmen, etter at vi hadde vært på Anne Kat. Hærland. She is my goddess!

Og jeg følte meg ganske pretty i The Little Black Dress. Det er sånn en ordentlig fin fredag kveld skal være. :-)

Forever Friday

2009-03-27T03:11:00.000-07:00

Jeg sitter på skolen og leser Bikubesong... Hvorfor kan det ikke bli kveld? Nå skal jeg ha historie, deretter skal jeg vaske hos mamma, hurramegrundt, fredag er gøy. I kveld skal jeg på Anne Kat. Hærland. Det blir fint. Hva skal du i kveld?

Shin-Ra

2009-03-25T00:02:00.000-07:00

Nå er valpen til kjæresten min i hus! Han er en åtte uker gammel border collie og han ser allerede ut til å like meg ganske godt, så det ser lovende ut at vi kan bli bestevenner en dag.

Og se HER! Sein bursdagsgave fra Angela! Noen som husker at jeg etterlyste en boks for en stund siden? Jeg hadde sett den på Indiska i Sverige og falt pladask - nå er den min! Tusen takk, søte Angela! I'm so happy!

Nå tenkte jeg at jeg skulle lufte vofsen. Han har tisset på kjøkkengulvet fire ganger i natt. Blir ikke hunder født med blære?

Dienstag

2009-03-24T01:40:00.000-07:00

God morgen. Etter å ha sovet i noe som føles som dagevis, sto jeg opp og så at klokka var åtte. Og fremdeles kan jeg ikke gå på skolen. Legen har gitt meg sånne supersterke smertestillende, så de neste dagene kan jeg verken kjøre bil eller amme! Livet er blodig urettferdig...

I dag kommer den nye valpen til Tommy. Ellers skal jeg bare sitte her og spise cornflakes.

Og nå ser jeg at jeg har drukket opp en hel flaske hostesaft i søvne... Er det litt dumt?

Q

2009-03-23T01:14:00.000-07:00

Deilig å ha fått vite litt om hvem dere er! Ah... Føler meg litt mer avslappet nå.

Selv om jeg har lærere og foreldre som leser bloggen min, synes jeg at det føles litt mer rart at folk jeg aldri har kjent, men snakket såvidt med på nettet for et par år siden, har lest bloggen min i årevis uten å si noe før nå.

Anyway, jeg skriver jo egentlig bare for min egen del. Allerede nå er jeg ofte innom den gamle bloggen min for å mimre.

Men det var visst noen som sendte inn noen søte anonyme spørsmål, så før jeg svarer på dem; Er det noen andre som har et spørsmål eller to? Fyr løs!

I Promised Him To Tell Everyone That We Caught A Fish

2009-03-23T01:03:00.000-07:00

Klokka er ni, så jeg skulle ha vært på skolen for en time siden, men jeg er visst syk enda. Hm... Kjæresten har spist opp alt godteriet.

I går gjorde jeg noe nytt! Kjæresten, Jonny, Evy og jeg dro på fisketur i villmarka (ved havet). Jeg hadde hund, gjørme og havlukt på hele meg da vi kom hjem, det var herlig.

Men du får meg ikke bort fra røttene mine i mer enn et par timer. Da jeg kom hjem, vasket jeg bordet, vasket klær og kikket lengtende gjennom H&M-katalogen.

Hva er det første du gjør når du kommer hjem etter en reise?

Who are you? Who-who, who-who?

2009-03-21T12:54:00.001-07:00

1. Hvor gammel er du?
2. Hvor bor du?
3. Hvor er bloggen din?

Housewife

2009-03-21T12:37:00.000-07:00

Det er lørdag, og lørdag betyr husmordag! Jeg har vasket badet og håndtert seksti kilo skittentøy.

Nå har jeg nettopp kommet inn etter å ha kastet ball med baseballhansker med kjæresten. Frisk luft på kveldstid er finfint.

Jeg gjetter at alle andre har vært på byen, hengt med venner eller sett på TV. And I don't mind at all. På lørdager er jeg en helt annen person.

Katta mi er ei ku

2009-03-20T13:23:00.001-07:00

Blogging ain't easy. Når kjæresten sitter rett ved siden av i en knøttliten sofa, da er det flaut å skrive.

Anyway, takk for tålmodigheten. Å finne tid i hverdagen til å blogge er en kunst i seg selv, og det har ikke jeg fått til i det siste.

Natt til i dag sov jeg hos mamma for å få litt kvalitetstid med litlesyster, kaninen min og feitekatten som lå i senga mi hele natta og malte som en bulldoser. Siden våren har kommet til Vestlandet, tok jeg med kaninen ut i blomsterbedet for årets første lufting. Jeg spiste like gjerne middag der også.

Har hatt monsterhodepine hele uka, men var innom på skolen på torsdag for å ha mediaprøve. I dag ble jeg med Tommy for å se på den lille valpen han skal få neste uke! Åtte border collier løp rundt, slikket meg i ansiktet og griset våt jord utover hele blusen min, men det var bare gøy.

I det siste har jeg også blitt en sykkelnerd, det må bare sies. Hvis du noen gang trenger å finne meg, så sykler jeg på strekningen mellom mammas og kjærestens hus eller skolen. Easy as pie.

Btw, russekortene mine har kommet og jeg lurer noe inni granskauen på to ting:
1. Hvorfor har jeg skrevet at jeg bor på "The Plastic Room"? Hæ?
2. HVORFOR har jeg skrevet telefonnummeret mitt på kortet? HÆ?

På bildene ser du feitekatten med pelsen full av sand, kaninen med kaninbånd på seg, min grønne sykkel og utsikten fra kjærestens leilighet. P.S. Jeg skal begynne å blogge mer fra nå av.

:-D

2009-03-18T14:40:00.000-07:00

Se på resten av de nydelige bildene på Dagbladet.

Jada

2009-03-18T14:14:00.000-07:00

Æ kjem tilbake! Nå ligger jeg på sofaen og teller timene som er igjen til jeg kan ta mer smertestillende mot en drepandes hovudpine! I morgen henter jeg kameraet mitt og jeg skal gi opp tilværelsen som verdens dårligste blogger. Talast!

Gjett kor eg e

2009-03-15T17:44:00.000-07:00

På bloggfronten skal det bli skjerpings framover, jeg lover. Hittil har jeg servert dere korte notiser og webkamerabilder, og her får dere jaggu meg enda et.

Har lagt igjen kameraet hos mamma, så jeg får ikke tatt bilde av noe, rett og slett. Jeg har nemlig flyttet i dag. Pakket en full bag, tre bæreposer og tok laptopen under armen. Nå skal jeg bo hos kjæresten en stund framover, og det blir deilig! Jeg har brukt dagen på å rydde leiligheten her. Når det ligger skittentøy bak TVen, da vet du at det er på tide å ta affære.

Og jeg tenkte at noen ville stusse over det faktum at jeg er blåruss. I Haugesund er det nemlig slik at du blir rød-, blå- eller grønnruss osv. etter hvilken skole du går på, ikke linja. Om få år blir skolen min rødruss som de fleste andre, men enda er vi blå. Vi skiller oss i hvert fall litt ut! Skolen min var tidligere Haugesunds handelsgymnas, hvor linjene het blant annet "Kontor og handel". Yeeey...

God natt!

Russ 2009

2009-03-14T07:24:00.000-07:00

Lørdag morgen. Klokka er bare to, men det er mange morgenfugler oppe allerede. Har fått mange "Kan du gå på butikken for meg?"-meldinger, så snart er jeg på vei ut.

Sitter her med russelua mi. Jeg har på meg buksa også, men det kan jo ikke du se. For å være helt ærlig, føler jeg meg ganske dust i dette antrekket, og jeg gremmes ved tanken på at buksa skal brukes hver dag i en måned...

En annen ting jeg kom på at jeg skulle si: Jeg fikk brev fra Ål folkehøyskole i går. Jeg kom inn! TENK at noen vil ha meg! Teiknspråk here I come - kanskje. Hvis jeg reiser, trenger lille kaninen min et nytt sted å bo...

Blir sikkert kjedelig i lengden med alle disse webcam på kjøkkenet-bildene, men jaja.

Ha en fin lørdag!

Superfredag! Uh

2009-03-13T10:59:00.000-07:00

Smalltalk er så grusomt uinteressant. "Hva driver du med nå for tiden, da? Har du jobb? Hvordan går det med kjæresten? Har han jobb? Gleder du deg til å bli russ? Prøver du å skaffe deg jobb?"

Tante, onkel, mormor og Ole er på besøk, og etter to timer med kaffeprat er det på tide å rømme. Tar en lang, avslappet kveld hos Tommy. I tillegg må jeg feire at jeg klarte 10 armhevinger på gymtesten i dag. Jeg er sterk som en hest!

Så nå galopperer jeg bort herfra! Håper kvelden blir fin for dere, og at dere har gjort noe mer spennende i dag enn å prøve å passe inn med mennesker som har en gjennomsnittsalder på 55 år. See yaaa.

Hårballen

2009-03-11T10:02:00.001-07:00

Selvfølgelig er jeg dødstrøtt. Føler egentlig for å finne på noe, men jeg er så dødstrøtt. Det blir vel en onsdag kveld foran Oprah og diverse som jeg ikke liker å se på, og kanskje jeg sovner mens jeg ser på det, siden jeg er så dødstrøtt.

På tide å mobbe katten min igjen. Se, han vil inn! Gjett hvem som ikke gidder. Jada, bare gjesp du, din hårball.

Og så dette bildet da. ME LOVES! Han ser jo helt korka ut.

Guten Morgen

2009-03-10T23:58:00.000-07:00

Klokka er snart åtte om morgenen. Jeg har nettopp gått helt hjem fra Tommy (halvannen kilometer) med hodeputa mi under armen. Halvblind og kaffetørst kom jeg hjem og så at litlesyster har stukket avgårde med all sminken min. Småsøsken er SKIKKELIG GØY! Få deg en i dag!

Nei, nå må jeg løpe til skolen. Sjalabais.

Monday Returns, So Does She

2009-03-09T13:46:00.001-07:00

Det føles som om det har gått en hel liten evighet siden sist, men jeg tror denne lille pausen har gjort meg godt. Det har samlet seg opp en god del bilder og hendelser siden sist, så nå gleder jeg meg egentlig bare til å dele alt igjen.

Siden sist har jeg brukt mye tid på å være en gammel grinebiter, men lavtrykket begynner å lette. Vinterferien tilbragte jeg hos Tommy. Ellers har kaninen fylt ett år, og feitekatten har rukket å bli elleve! Har har fremdeles jernhelse, men han begynner å bli litt glemsom.

Tusen takk for alle nydelige kommentarer. Dere er skjønne.

Tribute To You

2009-03-09T13:45:00.000-07:00

Flåklypa-feber

2009-03-09T13:43:00.001-07:00

Den mest eventyrlige filmen jeg husker fra barndommen, er uten tvil Flåklypa Grand Prix. Filmen er den største filmsuksessen som Norge har sett gjennom tidene og Kjell Aukrusts uforglemmelige karakterer lever fremdeles i beste velgående i folks minner gjennom filmen til Ivo Caprino. Tenk at en dukkefilm fra 1975 fremdeles er et samlepunkt på julaften, både for voksne og barn!

Nå skal Aukrustsenteret i Alvdal bygges ut, og i 2010 står Flåklypaland ferdig. Jeg har fått Solan og Ludvig på hjernen i det siste, og til bursdagen min fikk jeg det jeg ønsket meg aller mest av litlesyster: Solan i egen figur. På skolebiblioteket fant jeg også boka "Tre små venner" som er en samling av Aukrusts tre fortellinger om Solan, Ludvig og Nystumoen. Jeg gleder meg til å lese.

Hva tenker du om Flåklypa?

Miss me?

2009-03-06T08:50:00.000-08:00

Det har gått ti dager siden sist, men jeg vet helt ærlig ikke om jeg kommer til å fortsette. Det frister lite å legge ut bilder av feitekatten og skrive om hverdagen min som om alt er så skjønt og fint og kissmyass. Men jeg har i hvert fall ingen planer om å fortelle en verden av fremmede hva jeg egentlig tenker på, så da ser jeg ingen annen løsning enn å bare kutte ut bloggingen for en stund.

Men er det egentlig noen som savner meg?

I need a break

2009-02-25T16:53:00.000-08:00

Det er stille her fordi...

2009-02-24T15:49:00.000-08:00

Jeg legger puslespill.

Og bilder fra lørdagens bursdag svirrer rundt i hodet mitt ustanselig. Det var den mest minnerike fødselsdagen noensinne, både på godt og vondt. På bordet står fremdeles et titalls nydelige bursdagskort med vakre ord som gjør meg glad, men i anropsloggen står nødnummeret oppført. Det får meg til å tenke så mye på det med ansvar, og det at jeg vil aller helst vil ta vare på alle, men at alle på et punkt må lære seg å ta ansvar selv. Jeg tenker på alt som kunne blitt verre om jeg ikke hadde vært der, om jeg ikke hadde tatt på meg alt ansvar jeg fikk plass til i hendene mine.

Jeg legger puslespill. For akkurat nå har jeg bare lyst til å være liten, og angrer på alt jeg har sagt om at lykken er å bli eldre og ta voksne avgjørelser. Jeg vil legge puslespill for bestandig.

P.S. Unnskyld for at denne posten pirrer nysgjerrigheten, men jeg svarer ikke på "Hva har skjedd?"-spørsmål. Hvis du også skulle ønske du kunne være liten igjen; legg igjen et smilefjes.

Innlegg nr. 100! Bilder fra lørdag

2009-02-23T12:49:00.000-08:00

Dette er bare et knippe bilder, men jeg følte at disse var de mest representative... Hvis du skjønner. En veldig fin kveld, tror i hvert fall at alle koste seg. Bildene er tatt av diverse fine folk.

Kaketid.

Verdens fineste venninne; Maria.

Maria og meg helt på slutten av kvelden.

Bilde 1: Vakreste Birte i verden, Utvik, Svein og Siri.

Bilde 2: Alice og Siri i heftig photoshoot.

Linn Hege og Charlotte.

Thorbjørn og Maria.

Charlotte og meg. Birte, my darling, i bakgrunnen.

Alice, meg og Siri.

Hello

2009-02-23T07:20:00.000-08:00

Bare et lite livstegn. Har vært hos kjæresten siden bursdagsfesten og ikke fått blogget, men bildene blir lagt ut senere i dag!

Happy birthday to me

2009-02-21T15:49:00.000-08:00

Tilbakeblikk. Oda som femåring og med lillesøster oppi sengen (som fremdeles har frokosten i munnen). Dette bildet gjør meg veldig glad, for det beskriver fremdeles den dag i dag det forholdet jeg har med søsteren min.

Anyway, happy birthday to me! 20 år!

Alt var bedre før?

2009-02-20T13:18:00.000-08:00

Påbygg er slitsomt, men det er nesten litt gøy også; å føle at man faktisk går på skolen og ikke på hobbyklubb. Hver uke har jeg minst én prøve og to innleveringer eller presentasjoner. Første og andre klasse på media gikk slik som det her:

Mandag: Sov litt, spiste is, slappet av, rullet rundt på stolen, sov litt, kjøpte iste, jobbet med idémyldring fordi læreren maste.
Fem minutter senere: Rullet rundt på stolen, snakket med folk, klemte folk, satt i kantina og spiste is igjen, sov litt, jobbet videre med idémyldring fordi læreren maste.

Tirsdag: Samme som mandag.

Onsdag: Samme som mandag.

Torsdag: Samme som mandag.

Fredag: Samme som mandag, minus noe som helst som hadde med mediefag å gjøre.

På bildet øverst ser du jeg og Birte som tar oss en lur i studioet for et år siden. I det samme rommet lå også to andre og sov. Sånt kan vi ikke gjøre mer...

Jada, jeg leser!

2009-02-19T15:55:00.000-08:00

...men innimellom åpner jeg laptopen og tar en kabal eller fikler med webcam. Når jeg ser på disse to bildene fort etter hverandre om og om igjen, ser jeg ut som en gullfisk som gisper etter luft...

Åkei, nå går jeg og legger meg. Nok webc... jeg mener, LESING for i kveld!

Leser så det peser

2009-02-19T15:18:00.000-08:00

Jeg leser til norskprøve. Nå har jeg iherdig skrevet notater til hele kapittel åtte, og nå skal jeg lese kapittel ni.

Sånn går det når man tror man har prøve i de samme kapitlene i en helt annen bok helt til siste dagen før selve prøven. Herrejesus.

Jeg håper ingen leser dette akkurat nå. Jeg håper at dere ligger og sover søtt, nemlig. Men nå er klokka over tolv, og det betyr at jeg har bursdag i morgen. Det er fint.

Nå skal jeg lese videre. God natt!

Prinsess

2009-02-18T09:00:00.000-08:00

I dag har jeg vært på utdanningsmesse og lært om folkehøgskoler og geofysikk. Og så har jeg lært at hvis automaten nekter å ta i mot bestillingen min på en flaske Bonaqua etter at jeg har betalt, så skal man hamre alt man kan på alle knappene til det plutselig blir noe action i maskinen.

Etterpå byttet jeg støvlettene jeg kjøpte på lørdag til noen som var mye finere og bedre på vinterføre, og etter at Birte og Hilde hadde dratt, snuste jeg og Utvik rundt til jeg fant en nydelig himmelfarget kjole. Etterpå satt vi på cafeen til det var på tide å dra hjem.

Nå skal jeg besøke kjæresten i min nye blå kjole. Jeg føler meg som en prinsesse.

Denne kule tatoveringen fikk jeg forresten på messa i dag! :D Hva har DU drevet med?

Den fine sangen med de som løper...

2009-02-17T13:18:00.001-08:00

Jeg er en sånn som glemmer å skrive ned fine sanger jeg hører, og så glemmer jeg både navn på bandet og sangen. Senere får jeg plutselig abstinenser og blir gæren av å ikke finne igjen til den fine sangen som jeg ikke en gang husker melodien på.

I need a little help.

Videoen til sangen ble spilt enormt mye på Svisj i fjor. I videoen er det fire-fem menn som løper bortover en landevei i noe som ser ut som et norsk landskap. De løper i hele videoen, mot kameraet, og så synger de. Kan du huske de som løper? Er det noen som vet hva sangen eller bandet heter?

Thank yoooou.

It's all history

2009-02-16T15:17:00.001-08:00

Jeg har gjort husarbeid i fire timer, hvorav to av dem ble brukt til å rydde kjelleren. Verdens beste datter, hva? Om fem dager blir jeg 20. Det blir fint.

Se, så dedikert jeg er. Gjør historielekser. Innimellom spiser jeg godteri... Ha en fin kveld!

Om alt var opp til meg

2009-02-16T03:31:00.000-08:00

Vi har media og jeg spiser kake med Utvik, han med krøllene og som alltid sitter i studio, og etterpå skal jeg spise is til dessert. Svein Magne er på vei til Sandefjord i et tog som nettopp har kjørt på en elg og en elgfamilie har mistet et medlem. Staten bruker millioner av kroner på å avgjerde E6 mot hjort og elg, mens togførerne får utlevert en hagle og bes om å skyte påkjørte dyr som ikke har omkommet, men det er ikke alltid de stopper.

Jeg spiser is og tenker på alt jeg ville gjort om jeg var statsminister for en dag. Jeg ville satt opp de fordømte gjerdene og deretter ville jeg stengt skattelistene, bare fordi jeg synes det er så dumt. Jeg ville innført påbud for refleks i desember og januar måned, og forbud mot julegaveinnkjøp den 24. desember.

Jeg ville avskaffet pelsoppdrett og gymfaget. Det skulle blitt straffbart å gi bort 4 uker gamle kattunger til uerfarne mennesker, og alle cafeer og utsesteder skulle blitt pålagt å tilrettelegge for funksjonshemmede. Jeg ville jobbet for å fremme høsttakkefest i Norge og stengt FrP ute fra Stortinget. Hadde jeg hatt mer igjen av dagen, ville jeg krevd at Kaffebrenneriet sa fra seg rettighetene som hindrer Starbucks i å bosette seg i landet, og jeg ville fått alle innvandrermammaer inn i førskolen. Der trenger de lærere, mammaene trenger å komme seg ut i jobb, og disse mammaene kan nok mer enn nok om barnepass.

Hadde det fremdeles vært litt igjen av dagen, hadde jeg stanset salg av formfett og bedt politiet om å slå hardere ned på bøllebilister som tror at en bil og en gokart er det samme. De dør ikke av å ta bussen. Jeg ville startet en stor kampanje om å få flere til å melde seg som fosterfamilier, og jeg ville tatt pengene som skal gå til tunnellen under Oslo og satt dem av til å pusse opp de helsefarlige ungdomsskolene og gitt elevene stoler med fire bein. Til slutt ville jeg ha gått gjennom hele Stortinget og slått av alle unødvendige lys og lagt igjen en blomsterbukett til Jens Stoltenberg for at han er en god kar som prøver så godt han kan. På buketten skulle det hengt en liten post-it lapp hvor det skulle stått at beskyttelse av barn og dyr er viktigst. Det er verre at barn lever i et hjem med vold og uro enn at en pasient sover på gangen på Stavanger universitetssykehus. Han skal jo sikkert hjem i morgen likevel, men barna trenger hjem hvor de kan føle seg trygge. Og elgen trenger tryggheten et gjerde gir; vissheten om at ingen av barna hans kommer til å bli påkjørt av et tog i dag.

Jeg er ferdig å spise is.

Looking good! - No way...

2009-02-15T12:27:00.001-08:00

Det er søndag og jeg er fremdeles i karantene, og fremdeles bitter for at jeg ikke har fått sett kjæresten min på seks dager selv om han bare bor en kilometer unna. Jeg kommer kanskje til å snike meg ut gjennom vinduet i natt og legge forkjølelsen igjen på hodeputa.

Nå må jeg snart skrive rapport i media og deretter må jeg skumlese litt mer Bjørneboe. Men først skal jeg spise Lovehearts. God søndag kveld. :)

Valentinsdagen igjen

2009-02-14T12:36:00.000-08:00

Denne helga har jeg mest lyst til å tilbringe sammen med kjæresten min, men jeg ligger på sofaen og ser på Melodi Grand Prix, drikker hostesaft og fikler med smykket jeg fikk av Birte til jul.

Men snart har vi vært sammen i ett år, hvis du ser bort i fra pausen vår som varte i tre måneder. Vi hadde vel litt godt av den begge to, for nå har vi det enda finere sammen.

Bildet er tatt 14. mars i fjor, et par uker etter at jeg møtte ham. Jeg savner det korte, blonde håret hans.

Surviving Friday's

2009-02-13T13:44:00.000-08:00

Annenhver uke er jeg forkjøla. Det er ganske kjipt, det. Jeg har hatt 12 forkjølelser i løpet av vinteren.

Det positive er at jeg begynner å lære meg oppskriften på hvordan man overlever en fredag kveld med forkjøelse.

Jeg trenger:

01: Nytt på nytt

02: Stratos

03: Rød saft

04: Ullsokker fra H&M

05: Og sist men ikke minst; jeg trenger å smile mer. Jeg veit jeg har virket pissed for alt og ingenting i det siste, men innerst inne er jeg en glad laks. Helt sant.

Historie igjen

2009-02-13T10:42:00.000-08:00

I dag var jeg i bokhandelen for å kjøpe historieboka jeg skulle hatt for lenge siden. Den jeg hadde, ble jo stjålet i september i fjor og det er noe jeg har irritert meg blå over helt til nå.

Nesten alle legger jo bøkene sine i hylla foran i klasserommet! Men det var MIN bok vedkommende måtte ta. Idiot. Så nå, etter så mange måneder var det på tide å gi opp håpet om at boka ville dukke opp igjen, så jeg dro for å kjøpe en ny. Gjett hvor mye jeg måtte punge ut... 600 kroner! Det er over halve stipendet jeg får i måneden! Jeg fortalte ekspeditøren historien, siden han lurte på hvorfor jeg kjøpte en skolebok langt ut i februar. Han repliserte med: "Sånne folk får jeg lyst til å rive hodet av!" Det kan jeg også skrive under på.

Vet du hva, boktyv? Om du er så korka at du leverer inn boka til biblioteket til sommeren, når bøkene skal tilbake, så vil bibliotekaren se at boka er registrert i mitt navn!

Og en annen ting; hadde du levert tilbake boka, så hadde jeg sannsynligvis gitt deg en klem og sagt takk, siden jeg til nå har måttet komme fullstendig uforberedt til tre historieprøver, men nå som jeg har måttet betale for en ny... Det kan hende du får en knyttneve rett i magen.

(Og nei, bare sånn at ingen blir paranoide: jeg mistenker ingen i hele verden. Ingen.)

Sirkusprinsessa

2009-02-12T13:57:00.001-08:00

Det hender at jeg googler meg selv. Der står det at jeg var konfirmant i 2004, at jeg og Birte har snakket til avisa om en film og at jeg er født i 1989. Og i tillegg er det noe annet der, noe som skolen min har lagt ut via it's Learning. Jeg veit at medialinja er mediarelatert og at det da sikkert er morsomt å publisere elevers verk på nettet, men dette er det første vi gjorde på skolen. Et meg-om-ti-år-intervju med en helt oppdiktet historie, som en i parallellklassen lagde.

Jeg bare spør: Hvorfooooor?

Det står at jeg er 27 år gammel, høygravid og jobber som akrobat på et sirkus, (fremdeles i arbeid, nevermind the kid, liksom!) Jeg nekter barna mine å gå på skolen, for de skal også jobbe på sirkus, og vi reiser rundt i en liten campingvogn, Jonatan, jeg og ballerinaen vår, Anastasia.

Dette ligger på internett. Alle som veit mitt fulle navn kan lett finne det fram, så jeg gjentar: Hvorfor? HVORFOR?

Ellers kan jeg jo selvfølgelig klandre meg selv for at jeg ikke valgte et annet liv, slik som de som hadde reist rundt jorden eller blitt kjendis. Hvorfor sa jeg at jeg ville bli sirkusakrobat? Hvorfor...

Kanskje det er torsdag

2009-02-12T10:50:00.000-08:00

Sånn. Da er jeg endelig ferdig med fotooppgaven som jeg arbeidet INTENST med på slutten av dagen i dag. I sluttresultatet ble selvfølgelig noen av klokkeslettene messed up, men det får så være. Og nå slipper jeg å følge etter søsteren min med et kamera lenger.

Nå pugger jeg på et dikt av Henrik Wergeland, skumleser boka "Haiene" av Bjørneboe og drikker rød saft. Og så drømmer jeg om å se Les Misérables på teater til våren. Det hadde vært fint, det.

En dag med deg

2009-02-12T07:20:00.000-08:00

Tired

2009-02-11T09:59:00.000-08:00

I dag har jeg fulgt etter litlesyster igjen og vært hennes personlige paparazzi. Skolen hennes var iskald. Jeg satt i kantina og småspiste på en salat og ventet på at hun skulle bli ferdig med timen. Skolen hennes ser så business ut at jeg kunne tatt den for å være hovedlokalene til Telenor, minus alle dressfolka med stresskoffert.

Nå har jeg egentlig bare lyst til å sove, men jeg må øve til naturfagprøve. Hurra...

Dette ble forresten dagens snåleste bilde:

Hai, Bjørneboe

2009-02-10T08:16:00.000-08:00

Da jeg fikk høre om leseprosjektet, var min umiddelbare reaksjon: lykke. Men skole er ikke hva det var da jeg var ni. Jeg så for meg å gå rundt på biblioteket og lete etter spennende romaner; lese litt på baksiden og lese litt inni. Gå rundt med en bunke alternativer, men ende opp med å låne alle sammnen.

Men er det noe som virkelig dreper leselyst, så er det å få utlevert en bok fra 70-tallet om livet til mannskapet på en båt som kantrer og folka havner på en øde øy, og det handler om marxisisme og kinesere og ikke minst haier. Og i hjemmelekser skal vi lese et bestemt antall sider, verken mer eller mindre. Jeg får lyst til å stikke boka nedi halsen min og kvele meg selv med den.

GREIT! Jeg skal lese den. Men det er ikke fordi jeg liker deg, liker norskfaget eller er noe særlig happy for å fremdeles gå på videregående, men fordi ei dum bok ikke skal ødelegge mine store, fine planer om å komme meg bort fra Haugesund til høsten.

Hva synes du om å bli påtvunget bøker du egentlig ikke vil lese?

Little Miss Strawberry

2009-02-09T12:23:00.000-08:00

I dag er jeg syk igjen. Skulle ha gjort ferdig fotooppgaven som går lenger og lenger mot sør... (Og sør er en dårlig retning, sånn at det er klart).

Så jeg sitter og spiser jordbær. Det er like greit.

Mhm, ja. Dette er ikke mattelekser.

2009-02-08T15:00:00.000-08:00

Oda har en hund som heter Petrus som promper hele tiden.
Oda har fått føll!
Oda har meget gode journal- og rapportfunksjoner.
Oda har også hatt et forhold til Sigbjørn Obstfelder.
Oda har nå lagt seg i valpekassen.
Oda har glemt lammet sitt - hva skal hun gjøre nå?

Mødre og søstre og sånn

2009-02-08T07:21:00.000-08:00

Selv om jeg har lagt mye hjerte og arbeid i denne fotooppgaven, går det særdeles dårlig likevel. Fy faen, hvor jeg hater mediefag.

I dag er det morsdag og mamma har fått et kort. Da har jeg altså gjort butikken fornøyd, og mamma blir fornøyd, for hun har fått det som butikkene mener at mammaer har rett på, noe som gjør at mammaer blir lei seg hvis de ikke får noe, for butikkene har bestemt at de skal det.

Setter inn et bilde av litlesyster fra fotooppgaven. Det spiller jo ikke så mye rolle om det er meg eller henne jeg legger ut bilder av, for alle sier at vi er dønn like.

Sorry - I have to throw apples at you

2009-02-06T13:12:00.000-08:00

Det er fredag og det gikk elendig på nynorsktentamen, så jeg trøsteshoppet litt etterpå. Shopping er bra for den mentale helsa. Sånn er det bare. Nå skal jeg se på Senkveld! God helg. :)

Middagen min! Hjemmelaget burger... mmm.

Og Solo Pluss.

Se! Det snør i Haugesund i dag.

Se hva jeg fant! Men den er ikke til meg.

Og hvis du lurer, så er dette premien for konkurransen. Et skjerf og en blomst.

Sivertsen

2009-02-05T14:26:00.000-08:00

Tannlegen min er litt søt, da. Vi skulle dit i dag, både litlesyster og jeg, og mens hun satt i stolen, tok jeg bilder til oppgaven. Tannlegen sier:
- Skal jeg ta fram boremaskinen, kanskje? Så ser det mer dramatisk ut? (Holder fram boremaskinen) Ta bilde av den nå!

Vinnaren av konkurransen

2009-02-05T12:17:00.000-08:00

I dag skriv eg på nynorsk for å førebue meg til nynorskstilen i morgon.

Kanskje du vil høyre om den særskilte fotooppgåva mi? Eg skal teke bilete av litlesystera mi ein heil dag, følgje henne overalt der ho går og vise kvardagen hennar. Eg kan diverre ikkje vise noko av det foreløpige resultatet, då.

MEN, eg fekk hjelp av Birte i dag til å trekkje vinnaren av mondagens konkurranse! Den heldige ble TRUDEL med sitt pandabilete. (Vinnaren ble valgt ved loddtrekning, btw). Vinnaren av trøystepremie ble HUILEI! Dei vil få nærmare beskjed.

På biletet står eg utanfor prøverommet medan litlesyster prøver klede, men eg må jo vere der for å teke bilete. Ser det ut som om eg er litt lei? Ja, eg vart litt lei.

Og ikkje prøv å peike på skrivefeilane mine, for då vart eg nervøs for prøven!

Stuck

2009-02-04T15:52:00.000-08:00

Nå sitter jeg og øver til en historieprøve om imperialisme og kolonialisme, noe jeg egentlig ikke fatter en dritt av. Jeg vet hva en boer er, men hvorfor i all verden de reiste til Sør-Afrika for å bo der, det er et mysterium.

Uansett hvilken prøve i verden du skal ta; det letteste spørsmålet er alltid: "Navn". Du finner det som regel øverst på arket.

Godt jeg har en stor kopp Freia kakao.

Snow

2009-02-04T07:56:00.003-08:00

Dagens Mons: "Ååh, hjelp, snø! Slipp meg inn igjen, pelsen min blir hviiiiit."

Tysdag

2009-02-03T12:59:00.000-08:00

Se hva jeg har gjort i Photoshop! Øyet mitt er like falskt som jomfrudommen til Miley Cyrus. Okey, den var stygg.

Der er katten. Han har hår i øra... som stikker langt ut. Klipp ørehårene dine.

She could be your brother

2009-02-02T13:00:00.000-08:00

I dag har jeg lånt et 55mm objektiv av skolen til fotooppgaven min, spist middag og vært hos Tommy en tur. Det finfine med å ha en kjæreste er at man alltid har et sted å gå om man ikke kan/vil være hjemme. Og nå ser jeg på Family Guy.

Og forresten; svar på konkurransen! Foreløpig er vinnersjansen 50%! Hallo?!

You Win Again

2009-02-02T03:32:00.000-08:00

Det er mandag igjen, og tid for ny konkurranse! Forrige gang kunne du vinne dette.

For å vinne denne uken trenger du kun å gjøre følgende:
1. Finn et bilde av dyret du mener er det fineste i verden.
2. Skriv linken i kommentarfeltet.

Skriv gjerne litt om hvorfor dyret er så spesielt for deg!

Denne uken gir jeg også bort en trøstepremie til den med det mest originale forslaget! Så ikke nøl, send inn ditt favorittdyr og så kårer jeg og juryen en vinner på ca onsdag. Lykke til!

Et usikkert univers

2009-02-01T17:52:00.000-08:00

Jeg nekter å se på meg selv som en blogger. Jeg skjønner nemlig ikke greia. Ikke er jeg interessert i et Wulff-liv med den medieoppmerksomheten, antrekkbildene og annonseringen heller. Ikke at det er noe galt med Ida, selvfølgelig. Jeg fatter bare ikke at hun orker. Jeg hadde fått panikk for lenge siden.

Det er nifst å tenke på at blogging er en slags ny verden som forandrer seg hele tiden. For to år siden fantes ikke Ida Wulffer og Blondinbellaer, så hvem vet hvordan blogguniverset ser ut om to nye år?

Ja, jeg har lest DNs artikkel om blogging. Ja, jeg ble litt skremt. Jeg får en følelse av at et liv som blogger er en kamp om oppmerksomhet og at de fleste drømmer om å nå kjendisnivå av å vise fram sine nye kjoler. For det er faktisk slik det fungerer.

Og jeg vet ikke hvorfor jeg blogger. Kanskje jeg bare er redd for å forsvinne, redd for å dø og ikke etterlate meg noe annet enn minner som en dag også vil dø. Blogging er en arena hvor man kan vise verden at man er til - og at man har et liv. Er det verdt det?

Sundae

2009-02-01T15:17:00.000-08:00

Gjett hva jeg har gjort i dag! Okey, så har jeg bare vært hos Tommy, spilt edderkoppkabal og mobba katten for at han sikler når han sover. Men det er slik søndager skal være, så jeg tror det er greit. I morgen, derimot, er det mandag og tid for ny konkurranse. :-D

(Og ang det midterste bildet; ja - håndleddet mitt er bare 2 centimeter i omkrets).

Mario

2009-01-31T17:31:00.000-08:00

Dette bildet har TM tatt. Han er så flink! Okey, så ville jeg bare ikke at fyllehistorien skulle ligge øverst...

Hvordan vi havnet på en lekeplass med to menn fra Syria klokka fire om natta

2009-01-31T17:07:00.000-08:00

I går var jeg og C på byn. Skikkelig jentetur på nattklubb. I dag er jeg gåen i huet og veldig irritabel og jeg tør nesten ikke slå på kameraet for å se hvilke bilder som ble tatt av det...

Men hvordan endte vi opp på lekeplassen med to godt voksne menn fra Syria som ville "vara vora venn"? Etter å ha danset oss ihjel på Zebra til Beyoncé og diverse annet, satt vi utenfor for å puste litt, og en eller annen ekling ville holde oss med selskap. Jeg så på det som en gyllen mulighet til å løpe inn på do, men jeg forsikret meg om at eklemannen forsto at han fikk bank om han ikke passet godt på C imens. Etter tretti sekunder var jeg tilbake og de var selvfølgelig borte. Jeg saumfarte begge lokalene og fant dem til slutt på dansegulvet. Eklingen fikk seg et aldri så lite girl power-slap i ansiktet må vite, så da trakk han seg unna og jeg og C sto tett omslynget i diskolysene mens vi skrek: "Can't read my, can't read my poker faaaace!".

Og så var det stengt og C mente hun kunne dø av sult. Alt var stengt, så frøken C spurte alle forbipasserende om de visste om noe mat. Der kommer syriamennene inn i bildet. De fikk en stengt kebabsjappe til å åpne kun for henne, og etterpå ville de selvfølgelig ha noe til gjengjeld fra oss begge. "Do komma hjem til mai og drikka whiskey?" Øøøh, nei? Jeg mener, klengete gutter på min egen alder snakker jeg høflig til, men folk over tredve... Jeg kan sparke dem i ræva for at de i det hele tatt snakker til meg når jeg er på byen og de tror de har sjangs. Likevel endte vi opp med å gå bort til lekeplassen på Gryta, hvor mannen som hengte meg på meg, Osma, la ut i det vide og det brede om kjærlighetsprobleme sine med dama som ikke ville flytte inn til ham. Litt oppgitt og litt frustrert over at bare halvparten av alt han sa var på norsk, sa jeg: "Du får sende henne en bukett med roser." Og mannen, (sorry for den direkte måten å sitere på, men snakket han sånn, så snakket han sånn), sa: "Jai kjøpa henna boksa, jai kjøpa henna jakka, men hon glad? Nai, hon ikke glad!" For dama ville at han skulle slutte i shokkenjobben sin og bare være hos henne og gud vet hva.

Til slutt sa vi marhana og goderva til hverandre og hoppet inn i bilen som hentet oss, men jeg fikk ikke stoppet frøken C i å gi bort telefonnummeret sitt til sin nye venn.

De verste bildene får dere selvfølgelig ikke se...

Oh Crappy Day

2009-01-30T09:57:00.001-08:00

Jeg skriver dette under mattetentamen, for jeg har noe på hjertet. Jeg har nemlig hatt den aller verste morgenen i mitt livs minne. Fordi jeg var så flink og sov til langt på dag på torsdagen, presterte jeg selvfølgelig å ikke bli trøtt før klokka nærmet seg halv seks om morgenen. Jeg sovnet ca klokka syv, da søsteren min sto opp, og ble vekket igjen av alarmen en halvtime senere. Da var jeg selvfølgelig så trøtt at jeg ville grine, og bestemte meg for å skippe norsktimene for å få meg litt søvn før prøven.

Klokka ni ringte alarmen igjen, men jeg var så flink at jeg slo den av i stedet for å trykke på "snooze"-knappen. I løpet av de neste minuttene hadde jeg selvfølgelig et forferdelig mareritt, om kjæresten som slo opp, Charlotte som ble borte på byen, spøkelser og en død mann på gata utenfor. Da klokka var halv ti, og det var femten minutter til prøven skulle begynne, slo hjertet mitt fremdeles i 120 etter drømmen, men jeg hev på meg noe jeg fant på gulvet, trøkka inn de stygge kontaktlinsene og løp hele veien til skolen mens jeg overbeviste meg selv om at det ikke lå døde menn på fortauet. Jeg kom fram andpusten, uten sminke, uten tannpuss, uten hårstell og uten frokost. Jeg skyndet meg til kantina og sa: "Kan du fikse et karbonadehorn til meg litt fort, jeg skal ha tentamen om sånn ca tre sekunder?". Og gjett hvem som fikk den siste ledige plassen helt framme i klasserommet.

Men så fant jeg dette bildet av et dovendyr og det ble jeg litt glad igjen.

So screwed

2009-01-29T12:28:00.000-08:00

Okey, så slik ligger det an: I morgen har jeg en sekstimers matteprøve som går over fem kapitler. I og med at jeg ikke var til stede i nærmest noen av mattetimene forrige semester, har jeg måttet lære meg alt sammen på fire uker. De første to ukene gikk jeg gjennom kapittel én, tredje uken... forsvant bare, og denne uken har jeg ligget til sengs med influensa. Seks dager nå!

Så til i morgen, som det bare er et par timer igjen til, må jeg lære meg alt som står i de fire neste kapitlene. Eeeeh... lykke til?

An appropriate quote

2009-01-28T16:04:00.000-08:00

Mine tanker går til deg i dag. Jeg tror du finnes der ute et sted. Jeg elsker deg.

Dreaming

2009-01-27T14:38:00.001-08:00

Når jeg blir stor skal jeg kjøpe et nydelig, gammelt herskapshus ute på landet, ved en liten engelsk landsby. Jeg skal innrede huset med rustikke møbler, og det skal være bibliotek og kjøkkeninnredningen skal være blå. Det skal knirke når jeg går over gulvet, og i stuen skal det henge en stor lysekrone. Huset skal være fylt med blomster til enhver tid, sommer som vinter, og alle soverommene skal ha hvitt sengetøy og fargerike skap, for det skal være flere gjesterom.

Utenfor huset skal det ligge en stor hage, så stor at du ikke ser hvor hagen slutter og landskapet begynner. Det skal renne en elv i nærheten, med en liten bru over, og det skal være epletrær overalt. I hagen skal jeg dyrke blomster og poteter og jordbær, og fra det største treet skal det henge en huske. Det skal være en benk og en benk til, og kanskje et bord. I hagen skal det også ligge en liten dam hvor det svømmer ender av og til.

Både inni og utenfor huset skal det kry av dyr. Undulater i gammeldagse fuglebur, katter og kattunger som sover inntil hverandre eller sitter på kjøkkenbordet og ser ut av vinduet. Det skal også være et par hunder, ei geit og mange kaniner der. Like bortenfor huset skal det stå en stall hvor kattene leker og hvor det står tre brune hester som jeg kan ri lange turer med, over åsene og engene som omkranser huset.

Når jeg føler for det, skal jeg bake, og jeg skal gå til naboene med det etter at jeg har vært der tidligere for å låne sukker, for det er koselig å låne sukker i en kopp av naboen. Nede ved veien skal det stå en postkasse som hver eneste dag er fylt med brev. Og jeg skal ta med barna på tur, vi skal sykle og vi skal klatre i trær, for jeg skal ha mange barn, i hvert fall tre. Og de skal være små og nydelige for bestandig.

Og hver kveld skal jeg sitte ute på benken, mens katter og kaniner går rundt omkring, og jeg skal sitte der omgitt av lyktene som er tent, sitte der i stillheten og tenke at jeg fikk akkurat det jeg drømte om da jeg var ung. For det er lov å drømme.

Hva drømmer du om?

Monday

2009-01-26T12:53:00.001-08:00

Første delen av dagen lå jeg på sofaen, bøttet innpå med te og smertestillende og syntes skrekkelig synd på meg selv da jeg aldri fikk Spider Solitaire til å gå opp.

Andre halvparten av dagen lagde jeg middag til meg selv og kaninen, støvsugde, ryddet rommet, bakte brownies og snek meg til butikken for å kjøpe appelsinjuice.

Kaninmiddag:

Min middag:

Og til sist; dagens Mons. Kan du se ham?

Åh

2009-01-24T11:16:00.001-08:00

Jeg har selvfølgelig klart å bli forkjøla igjen, så i kveld skal jeg bare slappe av med Spellemannsprisen og mye kakao med uforskammet mye krem på. God helg.

Hei, lille lemur

2009-01-23T04:24:00.000-08:00

Den lille lemuren Tahina blir godt tatt vare på av veterinærer på Besancon Zoo i øst-Frankrike. Håper du smilte litt nå. :-)

Les saken her.

Change has come

2009-01-22T10:29:00.001-08:00

Og som en siste bloggpost i dag, må jeg bare si hipp hurra for at Barack Obama endelig er president i de forente stater.

Endelig en president som står for håp og samarbeid, framfor hevn. George W. Bush fikk en hel verden, og spesielt nasjonen USA til å miste troen på verdens mektigste land, men nå vil Obama prøve å samle folket igjen, i troen på at verden virkelig kan bli et bedre sted å leve i.

My Blue Car

2009-01-22T09:09:00.000-08:00

Dette überfantastiske bildet fant jeg på Kremmerhuset i dag, som jeg skal henge på veggen på rommet. Kjøpte også mye annet fint som jeg skal dekorere med til bursdagsfesten min!

Nå skal jeg vaske kaninburet, ta meg en dusj og øve til matteprøve. Ha en fin kveld!

You suck, Torsdag!

2009-01-22T04:59:00.000-08:00

Nå har jeg nettopp hatt framføring i medieeksamen, og det kunne egentlig ikke ha gått så mye dårligere. En av tingene som skjedde var at PCen jeg brukte plutselig bestemte seg for å restarte etter at jeg hadde begynt, så da ble jeg bare stående der i fire veldig stille minutter... Øverst ser du produktet mitt.

Nå straks er skoledagen over, og jeg og Birte skal på Fretex og snuse rundt på gamle ting. Kanskje jeg finner noe fint? Desverre er ikke Fretex-butikken i lille Haugesund mye å skryte av. Det er ikke slik at man kan kjøpe klær, akkurat. Det meste de har er rutete gammel dame-skjørt og boblejakker fra 80-tallet.

Garfield

2009-01-22T04:55:00.000-08:00

Når jeg kjeder meg kraftig på skolen, gror jeg Photoshop. Det vil si... hver dag, altså. Da lager jeg Pusur- og Mummitrollbilder. Dagens Mummi er dedikert til Siri.

Vinneren er kåret!

2009-01-21T12:20:00.000-08:00

Mandagens spørsmål lød: Hvilket bokskap er mitt?

Svaret er selvfølgelig: Det med rosa lås. Jeg følte nemlig for å være litt utradisjonell. Syv av dere fikk riktig svar og snart tre år gamle TM hjalp meg å kåre vinneren ved hjelp av loddtrekning.

MARITHOS vant denne ukens konkurranse og stikker av med premien du ser på det øverste bildet. Gratulerer!

Hva synes dere om konkurransekonseptet? Skal jeg la det bli en vane å arrangere en ny hver eneste mandag?

Fuckings Lavransdatter

2009-01-19T12:18:00.001-08:00

I dag var jeg på biblioteket og snakket med gamle bibliotekaren, om Kristin Lavransdatter-boken jeg lånte, men mistet oppi alt flyttekaoset jeg var gjennom i fjor.

"Den må du erstatte ved å kjøpe en ny", sa gamle bibliotekaren snurt, og derfor var jeg på Ark i dag for å finne denne dumme romanen. "Husfrue", som jeg lånte, var en utgave fra 70-tallet og kostet sikkert ikke mer enn 30 kroner som ny da, men den samme boken idag... Den koster faen meg over 300 kroner.

I morgen skal jeg gå tilbake til biblioteket og si nøyaktig hva jeg mener om at jeg må kjøpe boka til dem i stedet for å gi dem en hundrelapp, så kan de heller skrive boken selv på maskin og printe den ut, for den er ræva dårlig likevel.

Ohmydear

2009-01-19T12:17:00.000-08:00

I dag dro jeg til Amanda, hvor jeg ikke har vært på evigheter, siden stipendpengene kom i dag. Shopping gjør meg glad, og jeg syntes jeg kunne trenge å være litt glad, så kortet fikk varmet seg godt.

Jeg har lånt bort kameraet mitt til onsdag, (bad idea), så det blir ikke noen bilder akkurat nå, men jeg har kjøpt verdens mest perfekte kjole. Den er så nydelig at jeg ikke har ord. Dermed sender jeg kjolen fra Nelly.com i retur når (hvis) den kommer, og lar dette bli den store festkjolen når jeg feirer min 20-årsdag den 21. februar.

Jeg har også kjøpt premien til vinneren av konkurransen som blir kåret ca tirsdag eller onsdag, og det er noe ordentlig fint, så hvis du ikke har svart enda, så gjør det nå!

Det er fint å gå rundt på et nesten tomt kjøpesenter med en kaffe latte og bare kikke og vite at jeg faktisk har penger om jeg skulle finne noe fint.

Ha en fin kveld, søte!

Monday mania

2009-01-19T04:22:00.000-08:00

Det er den første dagen i uken, og det er for så vidt ganske kjipt, så jeg har bestemt meg for å begynne med noe nytt; annenhver mandag blir det konkurranse! Vinneren får en nydelig gave som inneholder det du trenger for å overleve vinteren.

Øverst ser du et et bilde av seksjonen med bokskap ute i gangen på skolen, hvor jeg henter laptop og kalkulator omtrent annenhver time. Den aller første konkurransen lyder som følger: Hvilket bokskap er mitt? Svar i kommentarfeltet, (ikke anonymt hvis du ønsker å vinne), så kontakter jeg vinneren ca i morgen eller på onsdag. Lykke til!

January, you're killing me

2009-01-18T06:36:00.000-08:00

Når jeg kikker ut av vinduet og ser en verden som ser omtrent slik ut... Da forbanner jeg januar og alt som hører med. Den første måneden i året er alltid så kjedelig! Og verden utenfor, spesielt. På grunn av global oppvarming har vi kunnet kysse snøkrystaller takk og farvel for lenge siden på Vestlandet.

Men, for å prøve å tvinge meg selv til å se positivt, dedikerer jeg denne posten til livets lyse side. Det gode januar har å by på, er nemlig:

01. Varm sjokolade så mye du orker med god samvittighet. Toppet med enorme mengder krem, selvfølgelig.

02. Nettshopping.

03. TV-serier som får de grå dagene til å fly av sted.